Tidlig innsats - Nøkkelen til å opprettholde velferdsmodellen vår?

Hva er tidlig innsats?

I dette innlegget snakker jeg om “tidlig innsats” i et Helse og Arbeidsperspektiv; sykefravær og forebyggelse av dette.

Tidlig innsats handler om å gripe inn på et tidlig stadium når utfordringer oppstår eller begynner å manifestere seg. For mange blir deres reduserte helse (i Norge er ca. 50 % av dem som står utenfor arbeidslivet på “helserelaterte ytelser fra NAV”) et betydelig hinder for arbeid og/eller andre aktiviteter i livet man i utgangspunktet ønsker å delta i, men ikke kan. Sammenlignet med andre OECD-land har Norge relativt lav arbeidsledighet. Norge har imidlertid den høyeste andelen av befolkningen på helserelaterte ytelser i OECD.

Ved utgangen av 2019 var det mer enn 40 000 personer under 30 år som mottok uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger og i 2022 var 13 % av alle nye uføretrygdede mellom 18-29 år (opp fra 9 % i 2015).

Etter 15 år innenfor “Arbeid - “Helse” feltet blir det tydeligere og tydeligere for meg; det handler om å identifisere behov og tilby støtte, veiledning og tilrettelegging for å forebygge alvorlige og/eller komplekse (og hermed også stor sannsynlighet for langvarige) tilfeller av sykefravær. Gjerne i forkant av et sykefraværstilfelle, om mulig. Og ellers, så tidlig som medisinsk forsvarlig slik at den enkelte arbeidstaker har best mulig forutsetninger for å komme tilbake i jobb, oppleve mestring og unngå økt risiko for langvarig og varig frafall fra arbeidslivet.

Hvorfor er tidlig innsats og sykefraværsarbeidet så viktig for samfunne og individ?

Sykefravær representerer en betydelig kostnad for arbeidsgivere. Ifølge estimater som har vært regnet opp og ned på av forskjellige aktører de siste årene koster èn sykefraværsdag arbeidsplassen mellom 2500 og 3500 kroner, avhengig av bransje og stillingstype. Disse kostnadene inkluderer tapt produktivitet, behov for vikarer og administrasjonskostnader for håndtering av fraværet. Eksempelvis vil arbeidsgiverperioden på 16 dager alene koste virksomhetene ca. NOK 50 000 per sykemeldt ansatt.

Å investere i tidlig innsats er ikke bare gunstig for den enkelte arbeidstaker, men også for samfunnet som helhet. Ved å redusere sykefravær kan vi øke arbeidsstyrkens produktivitet, redusere kostnader og frigjøre nødvendig kapasitet i helsevesenet og på denne måten sikre opprettholdelsen av et bærekraftig velferdssamfunn. Sykefravær kan ikke bare være et individuelt anliggende; det har også uttalt innvirkning for samfunnet som helhet. Når arbeidstakere blir rammet av sykdom over tid, påvirker det ikke bare deres egen livskvalitet og forutsetninger for å oppleve mestring, men også økonomien, produktiviteten og den sosiale velferden til samfunnet og innbyggerne som helhet.

I 2024 er vi ca. 4 skattebetalende arbeidstakere per pensjonist. I 2050 er vi ca 2 skattebetalende arbeidstakere per pensjonist. Tidlig innsats virker til å bli avgjørende for bærekraft, ikke bare for enkeltpersoners livskvalitet og bedrifters stabilitet, men også for samfunnet og den velferdsmodellen vi er så heldige å ha i Norge.

Tidlig innsats, helse og forskning

Forskning viser at tidlig intervensjon er vesentlig for å forhindre at mindre komplekse helseproblemer utvikler seg til alvorlige, langvarige tilstander.

En systematisk gjennomgang av studier viser at arbeidstakerne som mottar tidlig intervensjon, har betydelig høyere sannsynlighet for å returnere til arbeid sammenlignet med dem som ikke får slik støtte. Tidlig innsats kan inkludere tiltak som tilrettelagte arbeidsoppgaver i en begrenset periode (varig tilrettelegging = endring av stilling og er noe annet), gradvis tilbakeføring til arbeid, og ikke minst tett oppfølging fra arbeidsgiver og samhandling med øvrig støtteapparat. Slike tiltak bidrar til å opprettholde en positiv tilknytning til arbeidsplassen og redusere følelser av isolasjon og håpløshet (The Standard) (Prescient National).

Studien fra Australia fant at ansatte som fikk tidlig intervensjon, var 50 % mer sannsynlige til å være tilbake i arbeid etter 12 måneders fravær sammenlignet med kontrollgruppen. Tidlig innsats bidrar også til å forhindre utvikling av kroniske helseproblemer og sekundære plager som kan oppstå ved langvarig fravær.

Tidlig intervensjon spiller også en viktig rolle i å forhindre utenforskap. Ved å adressere helseproblemer raskt og effektivt, kan man forhindre at ansatte faller ut av arbeidslivet permanent. Dette er avgjørende både for individets psykiske og fysiske helse og for samfunnet som helhet.

Nedenstående studie understreket betydningen av tidlig identifikasjon og intervensjon for å forhindre sykefravær relatert til arbeidsrelatert stress. Gjennom systematisk bruk av et spørreskjema for arbeidsrelatert stress (WSQ) og tilbakemelding under legekonsultasjoner, kunne man identifisere og iverksette tiltak for å støtte ansatte før problemene førte til langvarig sykefravær (BioMed Central).

Er det noe vi selv kan gjøre for å bidra best mulig?

Ta ansvar for egen trivsel og egen helse
Hvis du synes det er vanskelig å vite “hva” og “hvor” du skal ta fatt - spør legen din eller andre «gode hjelpere» om tips!

Kommuniser åpent til arbeidsgiver dersom du opplever at det er forhold på jobb eller i privatlivet som preger forutsetningene dine for å utføre jobben på en tilfredsstillende måte.
Kanskje arb.giver har, eller kjenner til virkemidler som kan bidra positivt?

Ikke sammenlikne deg med “internett” og SoMe - gjør det som er realistisk for deg, da øker du sannsynligheten for langvarig effekt.
Hvis du synes det er vanskelig å vite hva som er realistisk for deg – prøv og feil, men aldri gi opp! «One size does not fits all»…

Konklusjon

Tidlig innsats er ikke bare et spørsmål om å redusere sykefravær; det er også et spørsmål om å fremme arbeid, styrke den enkeltes forutsetninger for god livskvalitet og styrke velferdssamfunnet vårt. Ved å arbeide sammen for å implementere effektive tidlige tiltak øker vi sannsynligheten for et bærekraftig velferdssamfunn som kan bestå mange generasjoner fremover i tid.

Se vår video om viktigheten av å ha en jobb