-1.png?upsize=true&upscale=true&width=140&height=140&name=Joakim%20Lind%202022%20(1)-1.png)
Arbeid spiller en avgjørende rolle i et velferdssamfunn, og det er ikke bare en kilde til økonomisk forutsigbarhet, men også en viktig faktor for sosial inkludering, personlig utvikling og samfunnsmessig fremgang. Arbeid gir ikke bare en inntekt; det gir også en følelse av formål, identitet og tilhørighet for den enkelte. Skal vi beholde velferdsordningene i AS Norge, er det avgjørende at rammer, praksis og regler oppmuntrer, støtter og legger til rette for hel eller delvis deltakelse i arbeidslivet.
Sett ut i fra folketall er vi veldig gode på mange ting i Norge. Vi er naturlig nok gode og helt i verdenstoppen på vinteridrett og foredling av naturressurser siden vi har forhold som legger til rette for dette. Men vi er jo også i verdenstoppen på ting som ikke nødvendigvis faller AS Norge naturlig å være gode på; som f.eks 5000 meter løp, håndball og sykefravær. Vi er faktisk en av verdens beste nasjoner på høyt og langvarig sykefravær. Vi er også blant de landene i verden som er best på høyt korttidsfravær, samtidig som vi er et av landene i verden med høyest sykepengeutbetaling per innbygger i arbeidsfør alder. Når vi også er et av verdens rikeste land med en av de høyeste levestandardene, samt velferdsmuligheter i samfunnet, så begynner vi å nærme oss et paradoks som er vanskelig å forstå sammenhengen i.
Fakta forteller oss at ca. 650 -700 000 mennesker i arbeidsfør alder (tilsvarende i overkant av 20 %) står utenfor arbeid og utdanning. Langt de fleste av disse har utfordringer relatert til helse som en vesentlig del av årsaken til at de står utenfor arbeid og utdanning, og hermed en del av utenforskapet. Er det da sånn at vi nordmenn faktisk er såpass mye mer syke på ordentlig enn resten av verden? Eller kan noe av dette sees i sammenheng med «kultur» og «forventninger»?
Fokus på Sykefravær
I de siste årene har media og politikere økt oppmerksomheten rundt temaet sykefravær, og dette har bidratt til å sette søkelys på viktigheten av tidlig innsats og forebyggende tiltak. Oppmerksomheten har bidratt til å skape en offentlig debatt om årsakene til sykefravær, effektive strategier for å redusere det og hvordan samfunnet som helhet kan støtte arbeidstakere som faller ut av arbeidslivet.
Det er en udiskutabel kjensgjerning og i tråd med nyere forskningsresultater på området; dersom ikke flere kommer i jobb, og står i jobb lengre, vil dagens velferdsmodell ikke være bærekraftig for neste generasjon.
Sykefravær utgjør en trussel for velferdssamfunnet av flere grunner:
- Økonomiske kostnader: Høyt sykefravær fører til økte kostnader for arbeidsgivere og risiko for redusert inntekt for arbeidstaker. Dette gir mindre skatteinntekter til staten, som igjen påvirker statens rammer for å tilby tjenester til befolkningen.
- Bedrifter kan oppleve produktivitetstap og økte kostnader knyttet til sykelønn og vikarordninger, mens samfunnet som helhet kan oppleve økte utgifter til trygdeytelser og helsetjenester.
- Kostnadene for arbeidsgiver vil naturligvis variere etter bransje og forhold, men i følge SINTEF så må arbeidsgivere regne med ca. NOK 2600 – 3000 per sykemeldt arbeidstaker, per dag. Det er da uten å medregne merbelastning på eksisterende arbeidsmiljø.
- Redusert arbeidskraft: Hvis sykefraværet er høyt over lengre tid, kan det føre til redusert tilgjengelighet av arbeidskraft. Dette kan påvirke bedrifters evne til å levere tjenester og produkter, noe som igjen kan påvirke økonomisk vekst og velferdsnivået i samfunnet.
- Sosial og økonomisk ulikhet: Høyt sykefravær kan forsterke sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Personer med lavere inntekt og mindre sosial støtte kan være mer sårbare for helseproblemer som fører til sykefravær. Dette kan føre til en ond sirkel der de som allerede er marginaliserte, blir ytterligere ekskludert fra arbeidsmarkedet og samfunnet.
- Redusert velferd og livskvalitet: Sykefravær påvirker ofte den enkeltes livskvalitet og velvære, samt deres evne til å delta i samfunnet. Langvarig sykefravær kan føre til isolasjon, tap av ferdigheter og lavere selvrespekt. Dette kan igjen påvirke mental helse og trivsel, og bidra til sosial eksklusjon og økt behov for offentlige støtteordninger.
- Belastning på helsetjenester og øvrig støtteapparat: Høyt sykefravær legger press på helsetjenester og helsepersonell, samt NAV. Dette fører til lengre ventetider for behandling og redusert tilgjengelighet av støttetjenester for andre innbyggere med behov.
Samlet sett kan altså et høyt sykefravær true velferdssamfunnet ved å påvirke økonomisk stabilitet, sosial inkludering, helse og velvære for enkeltpersoner og organisasjoner, og samfunnet som helhet. Derfor er det viktigere enn noen gang å implementere tiltak som fremmer Tidlig Innsats, forebygging av helseproblemer og ikke minst støtte til arbeidstakere og arbeidsgivere for å forebygge og redusere sykefraværet. Dette, sammen med økt inkludering fra utenforskapet er kanskje nåtidens viktigste oppgave for å kunne opprettholde en bærekraftig velferdsstat.
.png?width=710&height=213&name=NO_nyhetsbrev%20teaser%20til%20blogg_transparent%20(1).png)
Se vår video om viktigheten av å ha en jobb
-1.png?width=482&height=482&name=Joakim%20Lind%202022%20(1)-1.png)
