Hvert fjerde år går Norge til valgurnene. Stortingsvalget er selve grunnpilaren i det norske demokratiet, og resultatet avgjør hvilke partier og personer som får folkets tillit til å lede landet videre. Valget representerer både kontinuitet og fornyelse: noen representanter får fornyet tillit, mens andre takker for seg. For mange innebærer dette et dramatisk skifte – fra å være folkets valgte talsperson, med alt det innebærer av ansvar, synlighet og arbeidsmengde, til å stå på terskelen til et nytt kapittel i livet.
Å gå ut av Stortinget er ikke bare et jobbskifte. Det er et brudd med en livsstil, et nettverk og en identitet. For mange kan overgangen være krevende, både praktisk og emosjonelt. Samtidig er nettopp denne dynamikken en av styrkene ved det norske demokratiet: ingen har livslang garanti på en plass i landets lovgivende forsamling.
I dette bildet har er det viktig å bistå stortingspolitikere videre i deres arbeidsliv. Vi i AS3 f.eks. bistår stortingsrepresentanter som ikke blir gjenvalgt med å finne veien videre inn i arbeidslivet. Vår jobb handler ikke om politikk, men om mennesker. Gjennom systematisk coaching, kompetansekartlegging og støtte i overgangsprosessen hjelper vi tidligere folkevalgte til å se sine muligheter og omsette erfaringene fra politikken til verdifulle bidrag i andre deler av samfunnet.
Vi mener dette arbeidet ikke bare er viktig for den enkelte politiker – men for demokratiet som helhet. Når overgangen fra politikk til arbeidsliv håndteres på en god måte, styrker det tilliten til systemet, reduserer risikoen for at mennesker faller utenfor, og synliggjør at et liv i politikken ikke er en blindvei, men en verdifull erfaring som kan gi ringvirkninger langt utover Stortingets vegger.
Demokratiets rytme – utskiftning som styrke
Demokratiet er i sin natur preget av rytme: valg, utskiftning og fornyelse. At noen politikere går ut av Stortinget ved hvert valg, er ikke et svakhetstegn, men et bevis på at demokratiet fungerer. Når folket taler, endrer representasjonen seg, og nye stemmer får plass i nasjonalforsamlingen.
Denne dynamikken gir flere fordeler. For det første sikrer den at Stortinget gjenspeiler samfunnets utvikling. Nye generasjoner, nye erfaringer og nye perspektiver får innpass, og dette bidrar til at politikken holder seg relevant. For det andre reduserer utskiftningen risikoen for maktkonsentrasjon. I et levende demokrati er ingen uerstattelige.
Men for den enkelte politiker kan dette være en tung erfaring. Mange har investert år av sitt liv i politikkens tjeneste, ofte på bekostning av privatliv, stabilitet og alternative karrierespor. Når velgerne vender seg til andre kandidater, kan det oppleves som et personlig nederlag, selv om det egentlig er en naturlig del av det politiske spillet. Identitet, tilhørighet og fremtidsutsikter settes på prøve.
Det er her overgangsarbeidet blir avgjørende. Når samfunnet legger til rette for at politikere som går ut av Stortinget får støtte i veien videre, viser vi at demokratiet ikke bare handler om de som kommer inn, men også tar ansvar for de som går ut. På den måten skaper vi en kultur der flere tør å engasjere seg politisk, vel vitende om at de ikke står alene dersom de mister plassen sin.
Overgangen fra politikk til arbeidsliv
For mange stortingsrepresentanter er politikken mer enn en jobb – det er en livsstil. Arbeidsdagene er lange, tempoet er høyt, og agendaen styres av alt fra budsjettforhandlinger til akutte hendelser. Man er tilgjengelig døgnet rundt, og man lever i et landskap preget av offentlighet, mediepress og konstante forventninger. Identiteten blir vevd tett sammen med rollen som politiker.
Når velgerne har sagt sitt, og en representant ikke får fornyet tillit, innebærer det ofte et dramatisk skifte. Fra å stå i sentrum av landets politiske liv, der beslutninger som påvirker hele samfunnet tas, går man over til en mer privat og ukjent tilværelse. Mange beskriver dette som en form for tomrom – en stillhet som kan oppleves både befriende og urovekkende.
Overgangen fra politikk til arbeidsliv skiller seg fra andre karriereskifter på flere måter
- Offentlig profil: Mange representanter har vært synlige i mediene og er kjent for sin politiske rolle. Dette kan gjøre det vanskelig å bli sett på som en «nøytral» kandidat i arbeidsmarkedet.
- Smalt CV-bilde: Selv om de fleste politikere har bred erfaring, kan de mangle formell erfaring fra tradisjonelle lederroller eller fra privat næringsliv. Kompetansen deres er ofte underkommunisert eller dårlig oversatt til arbeidslivets språk.
- Høye forventninger: En politiker forventes å «klare seg selv» – de har jo ledet, debattert og representert på nasjonalt nivå. Å innrømme behov for støtte kan oppleves som et nederlag
- Fallhøyde: Mange har ofret mye privat for politikken, og det å «falle ut» kan oppleves hardere enn for folk i andre stillinger.
Det er nettopp i dette skjæringspunktet Karrierecoach kommer inn. Politikk gir erfaringer som er unike: forhandling, strategisk tenkning, kommunikasjon, krisehåndtering, ledelse av komplekse prosesser. Utfordringen ligger i å synliggjøre disse ferdighetene på en måte som arbeidslivet verdsetter.
Her kan profesjonell coaching bidra til å:
- Oversette kompetanse: Gjøre om politiske erfaringer til konkrete ferdigheter som arbeidsgivere forstår og etterspør.
- Bygge ny identitet: Hjelpe representantene med å finne ut hvem de er utenfor politikken, og hvilke verdier og drivkrefter de ønsker å ta med seg videre.
- Kartlegge muligheter: Utforske hvilke bransjer og roller som matcher den enkeltes erfaring og motivasjon.
- Støtte emosjonelt: Anerkjenne at overgangen også handler om sorg og usikkerhet, og gi verktøy for å håndtere dette.
Vi ser ofte tre typer reiser hos politikere som går ut av Stortinget:
1. Tilbake til faget: Mange vender tilbake til yrker de hadde før de gikk inn i politikken – som lærere, jurister, økonomer eller helsearbeidere. For noen kan dette føles trygt, men også som et steg «bakover». Her blir arbeidet å vise hvordan erfaringene fra Stortinget faktisk kan heve verdien i den opprinnelige profesjonen.
2. Videre til næringslivet eller organisasjoner: Noen bruker nettverket og erfaringene til å gå inn i lederroller i bedrifter, organisasjoner eller interessegrupper. De tar med seg en unik forståelse for beslutningsprosesser, samfunnsstrukturer og kommunikasjon.
3. Nye retninger: En del politikere oppdager under prosessen at de ønsker å skifte kurs helt – kanskje til gründervirksomhet, akademia eller internasjonalt arbeid. Disse tilfellene viser tydelig hvor verdifull refleksjon og profesjonell sparring kan være.
En overgang med samfunnsverdi
Når overgangen lykkes, får både individet og samfunnet gevinster. Den enkelte politiker får en ny start, der kompetansen blir satt i spill på nye arenaer. Samtidig får arbeidslivet tilgang på mennesker som er trent i å håndtere kompleksitet, uenighet og press – ferdigheter som er gull verdt i alle bransjer.
Å ta vare på stortingsrepresentanter som trer ut etter et valg, er ikke bare å hjelpe enkeltpersoner videre – det er å ivareta selve demokratiets bærekraft. Når vi som samfunn sørger for en verdig overgang, bygger vi tillit til politikken og sikrer at verdifull erfaring fortsatt kommer fellesskapet til gode. Videre ser kommende representanter at man blir ivaretatt også etter at man går ut av en stortingsperiode, noe som styrker rekrutteringen til politikken og tilliten til systemet.
